Ups-and-downs

The wonders and ups-and-downs of horsewomanship…

Veldig lang historie som jeg må dele en annen gang, men jeg har altså endt opp med ei vakker, helt ekte, min helt egne FULLBLODS fullblodshoppe på stallen – ei dame med svært bestemte meninger om hvordan ting skal gjøres/ikke gjøres.

De to siste årene har livet hennes handlet om å løpe fortest. Nå har hun havnet på rehab på fjellspa…og livet handler plutselig om helt andre ting. Og hun nyyyter det, men det skal ikke stikkes under en stol at det er svært mye energi og meninger som skal spille på lag.

For noen dager siden tenkte jeg at jeg for en gangs skyld hadde tatt på meg overmakta – at sprettballen ved siden av meg aldri ville kunne oppføre seg innenfor de rammer som kreves av en hest som skal gjøre noe mer enn å løpe fort på en bane ? Jeg husker at jeg tenkte at jeg i hvert fall skulle gjøre ‘noe riktig’ og avsluttet akkurat i det øyeblikket jeg hadde fullført en helt rolig, balansert og rolig kvart (!) volte (sirkel).

Jeg bare avsluttet med et veldig kort (litt surt må jeg innrømme) «flink jente». Tror ikke jeg mente det så langt innerst inne ? Og må innrømme at motet ikke var så veldig høyt… Inntil i kveld.

Det var måneskinn. Snøen knaste. Bekkene bruste høyt. Alle de tingene og lydene jeg elsker å bevege meg i. Og vipps, så hadde jeg ei dronning ved siden av meg ? Hun lente seg ikke på skulderen min en eneste gang – vi gikk i hvert vårt traktorhjulspor. Tøylene hang løse. Halvparader gikk på små bevegelsesendringer av mitt tempo – både i oppover-/nedoverbakker. Hun hørte på ALT ❣ Volter ble 360grader. Hun stoppet og gomlet røsslyng, blåbærlyng og mose når hun fikk lov.

Kort fortalt – ei nydelig, vakker dronning som gjør at hestejentelivet virkelig er verdt å leve ?